Felles planlegging og bidrag til infrastruktur
Fremmet 10. apr. 2025 · Behandlet 12. juni 2025
Kommunene kan samle planleggingen av utbyggingsområder og kreve bidrag fra grunneiere og utbyggere til nødvendig infrastruktur.
Kommunene kan opprette soner der flere eiendommer skal planlegges samlet, og lage en strategi for utviklingen etter at den har vært på høring i minst seks uker. I slike soner kan grunneiere og utbyggere måtte betale et likt bidrag per kvadratmeter bruksareal til nødvendig infrastruktur; bidraget betales når de søker om igangsettingstillatelse, kan gjelde i opptil 30 år og skal vanligvis beregnes på nytt hvert femte år. En ny ordning skal gjøre det mulig å endre eiendomsgrenser samlet i større utbyggingsområder, og grunneiere kan med kommunestyrets samtykke ekspropriere areal til infrastruktur. Forslaget presiserer også at kommunen ikke kan kreve en utbyggingsavtale, og at bidrag til infrastruktur ikke skal være urimelig tyngende.
Offisiell tittel: Endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova (nye virkemidler ved fortetting og transformasjon, grunneierfinansiering av infrastruktur mv.)
Resultat
Vedtatt
For (95 mandater): Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Delt: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, PF, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Uav
Vedtak
Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygninsloven og matrikkelloven. Det er gitt nye virkemidler for planlegging av fortetting og transformasjon etter plan- og bygningsloven. Det er vedatt ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur, endringer i reglene om utbyggingsavtaler og vedtatt nye virkemidler ved opprettelse og endring av eiendom. Videre er det vedtatt ny bestemmelse om at grunneiere eller festere etter samtykke fra kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av infrastrukturtiltak i hensynssoner med krav om grunneierfinansiering.