Åpenhet om lederlønn og avtaler med nærstående
Fremmet 21. juni 2019 · Behandlet 26. nov. 2019
Forslaget stiller nye krav til åpenhet om aksjeeierskap og lederlønn og endrer reglene for avtaler med nærstående og finansiering av aksjekjøp.
Institusjonelle investorer, pensjons- og livsforsikringsforetak og kapitalforvaltere skal offentliggjøre retningslinjer for aktivt eierskap, eller forklare hvorfor de ikke har slike, og årlig vise hvordan retningslinjene følges. Noterte allmennaksjeselskaper skal få lønnspolitikken godkjent av generalforsamlingen minst hvert fjerde år og lage en årlig rapport om ledernes lønn; rapporten skal være gratis tilgjengelig i ti år. Avtaler med nærstående på mer enn 2,5 prosent av balansesummen skal godkjennes av styret i unoterte selskaper og av generalforsamlingen i noterte selskaper, med krav om informasjon og offentliggjøring. Selskaper kan gi lån, stille penger til rådighet eller sikkerhet for kjøp av egne aksjer innenfor rammen av midler de kan dele ut som utbytte, med et unntak for kjøp innenfor samme konsern eller foretaksgruppe i EØS.
Offisiell tittel: Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.)
Resultat
Vedtatt, enstemmig
Vedtak
Stortinget har vedtatt ulike endringer i aksjelovgivningen. I tillegg til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven, ble det også vedtatt endringer i finansforetaksloven, AIF-loven (forvaltning av alternative investeringsfond), regnskapsloven, verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven. Formålet med endringene er å styrke og oppmuntre til langsiktig aktivt aksjeeierengasjement., og å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ved å tilpasse reglene til Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2017/828 av 17. mai 2017 (endringsdirektivet) om endring av direktiv 2007/36/EF (aksjonærrettighetsdirektivet). Aksjonærrettighetsdirektivet gjelder for selskapstyper som tilsvarer allmennaksjeselskaper med hovedkontor i en EØS-stat, og som enten har aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i, eller som driver virksomhet innenfor EØS. Endringene gjelder først og fremst for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, institusjonelle investorer og kapitalforvaltere.