Dyrket og dyrkbar jord inn i Grunnloven
Fremmet 30. sep. 2020 · Behandlet 21. mai 2024
Forslaget vil skrive dyrket og dyrkbar mark inn i Grunnlovens krav om langsiktig forvaltning av naturressurser, også for kommende generasjoner.
Forslaget vil føye dyrket og dyrkbar mark til Grunnlovens krav om at naturressurser skal forvaltes langsiktig og allsidig, også av hensyn til kommende generasjoner. Det betyr at jord som brukes til matproduksjon nå, og jord som kan dyrkes senere, skal nevnes uttrykkelig i Grunnloven. Forslagsstillerne mener at jord er en begrenset ressurs som er viktig for matproduksjon.
Offisiell tittel: Grunnlovsframlegg frå Nils T. Bjørke, Marit Knutsdatter Strand, Geir Pollestad, Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om endring i § 112 (om vern av dyrka og dyrkande mark)
Forslaget kommer fra Arne Nævra, Geir Pollestad, Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Marit Knutsdatter Strand, Nils T. Bjørke
Resultat
Ikke vedtatt
For (56 mandater): Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, PF, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Mot (113 mandater): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Vedtak
Stortinget har behandlet innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Dokument 12:21 (2019-2020) Grunnlovsframlegg frå Nils T. Bjørke, Marit Knutsdatter Strand, Geir Pollestad, Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om endring i § 112 (om vern av dyrka og dyrkande mark). Et mindretall i komiteen, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistik Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmet forslag om å bifalle Dokument 12:21. De understreket i innstillingen blant annet at matjorden er en så viktig ressurs at den bør omtales særskilt i Grunnloven. Ved voteringen i Stortinget stemte 54 for og 114 mot forslaget. Forslaget oppnådde dermed ikke grunnlovsmessig flertall.