Valgt president og republikk etter folkeavstemning
Fremmet 30. sep. 2020 · Behandlet 1. juni 2022
Forslaget vil erstatte monarkiet med en republikk med valgt president, men grunnlovsendringene skal først gjelde etter flertall for dette i en folkeavstemning.
Forslaget vil gjøre Norge til republikk og innføre en valgt president. Presidenten skal dele den utøvende makten med regjeringen, og nærmere regler om presidenten skal fastsettes i lov. Regjeringen skal overta oppgaver som Grunnloven nå legger til kongen. Endringene skal bare tre i kraft dersom et flertall stemmer ja i en folkeavstemning innen 31. september 2025, og da fra 1. januar året etter.
Offisiell tittel: Grunnlovsforslag fra Solfrid Lerbrekk, Kari Elisabeth Kaski, Torstein Tvedt Solberg, Anette Trettebergstuen, Åsmund Aukrust, Heidi Nordby Lunde, Sivert Bjørnstad, Jon Gunnes, Ketil Kjenseth og Trine Skei Grande om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86 og 121 (om republikk)
Forslaget kommer fra Anette Trettebergstuen, Heidi Nordby Lunde, Jon Gunnes, Kari Elisabeth Kaski, Ketil Kjenseth, Sivert Bjørnstad, Solfrid Lerbrekk, Trine Skei Grande, Torstein Tvedt Solberg, Åsmund Aukrust
Resultat
Ikke vedtatt
For (21 mandater): Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Mot (137 mandater): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, PF, Senterpartiet
Delt: Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Vedtak
Stortinget har behandlet innstilling fra kontroll-og konstitusjonskomiteen om Dokument 12:38 - grunnlovsforslag om innføring av republikk i Norge. Forslaget gjelder endringer i en rekke bestemmelser i Grunnloven, og et flertall i komiteen anbefalte i sin tilråding av forslaget ikke skulle bifalles. Ved voteringen stemte 35 representanter for forslaget, mens 131 representanter stemte mot. Forslaget oppnådde dermed ikke grunnlovsmessig flertall.