Utenlandsopphold som hovedregel i høyere utdanning
Fremmet 30. okt. 2020 · Behandlet 25. feb. 2021
Regjeringen vil gjøre utenlandsopphold til en del av studieprogrammene og få halvparten av dem som fullfører en grad, til å studere eller ha praksis i utlandet.
Regjeringen vil at utenlandsopphold skal bli en del av alle studieprogrammer, og at halvparten av dem som fullfører en grad, på sikt skal ha studert eller hatt praksis i utlandet. Studentene skal som hovedregel aktivt melde seg av et slikt opphold hvis de ikke ønsker eller kan reise, og lærestedene skal vise når i studieløpet det passer. Opphold på mellom én og tre måneder skal gi økonomisk uttelling til lærestedene, og reglene for støtte fra Lånekassen skal endres for å få flere til å velge prioriterte samarbeidsland. Regjeringen foreslår også norsk deltakelse i Erasmus+ i perioden 2021–2027, dersom den tar en endelig beslutning om dette.
Offisiell tittel: En verden av muligheter. Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning
Resultat
Vedtatt
For (107 mandater): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Mot (61 mandater): Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Vedtak
Stortinget har behandlet en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning, Meld. St. 7 (2020-2021). Det ble enstemmig vedtatt å be regjeringen foreslå tiltak som skal øke studiemobiliteten blant studenter med tilretteleggingsbehov og å be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb uten å miste sitt medlemskap i folketrygden. Videre ble det vedtatt å be regjeringen sikre gode finansieringsmekanismer for studieopphold i utlandet for å sikre lik tilgang uansett økonomisk bakgrunn - også til høyt rangerte læresteder. Stortinget ba også regjeringen videreutvikle enklere, raskere og mer forutsigbare godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning og kompetanse.