PST kan lagre og analysere åpne nettopplysninger
Fremmet 2. des. 2022 · Behandlet 23. mars 2023
Forslaget gir PST et tydeligere etterretningsoppdrag og lar tjenesten lagre og analysere åpne opplysninger, vanligvis i opptil fem år.
Forslaget gir PST et lovfestet oppdrag om å lage analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true nasjonal sikkerhet. PST kan også samle inn, lagre og analysere store mengder informasjon som er åpent tilgjengelig, dersom det antas nødvendig for dette arbeidet. Informasjonen skal holdes atskilt og kan brukes til etterretningsvurderinger, forebyggende saker og etterforskning av bestemte lovbrudd. Den skal slettes etter fem år, men kan etter en konkret vurdering lagres i femårsperioder, opptil 15 år totalt. Krav til opplysningenes kvalitet og ekstra regler for sensitive personopplysninger gjelder ikke under innhenting, lagring og automatisert analyse.
Offisiell tittel: Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon)
Resultat
Vedtatt
For (112 mandater): Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet
Mot (15 mandater): Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, PF, Rødt
Delt: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Vedtak
Stortinget har vedtatt endringer i politiloven og politiregisterloven. For det første er det vedtatt endringer i politiloven som lovfester Politiets sikkerhetstjenestes (PSTs) oppgave som innenlands etterretningstjeneste, og som tydeliggjør hva denne oppgaven innebærer. For det andre er det vedtatt endringer som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette formålet. Det er et vilkår at behandlingen antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger.