Høyere pensjonsalder og bedre minstesikring
Fremmet 15. des. 2023
Aldersgrensene skal øke med levealderen fra 1964-kullet, minsteytelsene følge lønnsveksten og uføres pensjon skjermes delvis mot levealdersjustering.
Fra personer født i 1964 skal aldersgrensene i pensjonssystemet øke med to tredeler av økningen i forventet gjenstående levealder. Økningen anslås til om lag ett år per tiår, slik at 1974-kullet tidligst kan ta ut alderspensjon ved 63 år. Aldersgrensene for dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger skal også følge normalderen. Minstenivåene skal reguleres med lønnsveksten, og uføres alderspensjon skal skjermes for om lag to tredeler av den videre levealdersjusteringen. Regjeringen vil utrede løsninger for personer som ikke kan stå lenge i arbeid, og legge opp til brede evalueringer hvert tiende år. Utgiftene anslås å øke med rundt 30 milliarder 2023-kroner i 2060 og 66 milliarder kroner i 2080.
Offisiell tittel: Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil
Vedtak
Stortinget har behandlet en melding om et forbedret pensjonssystem med styrket sosial profil. Formålet er å gi den enkelte økonomisk og sosial trygghet når det ikke lenger kan forventes at man kan forsørge seg selv ved eget arbeid. Pensjonssystemet må sikre en trygg og verdig alderdom for alle, og man må ha tillit til at systemet også i fremtiden vil innfri sine pensjonsløfter. Det er avgjørende at hovedelementene i pensjonsreformen ligger fast for at systemet også i fremtiden skal kunne gi økonomisk og sosial trygghet. Stortingsmeldingen følger opp forslag fra Pensjonsutvalget som ble nedsatt for å evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011. 29. februar 2024 ble det signert avtale mellom regjeringspartien, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De grønne. Pensjonssystemet skal evalueres om lag hvert tiende år for å følge med på utviklingen i både den sosiale og økonomiske bærekraften.