Rettsmekling uten samtykke og endret ankesiling
Fremmet 16. des. 2022 · Behandlet 25. apr. 2023
Retten skal starte rettsmekling når en sak egner seg, også uten samtykke, og lagmannsretten skal kunne nekte flere anker etter en skriftlig vurdering.
Retten skal beslutte rettsmekling når saken egner seg, også hvis partene ikke samtykker. Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke over dom når det er klar sannsynlighetsovervekt for at den ikke vil føre fram. Hovedforhandling i tingretten skal som hovedregel holdes innen seks måneder etter at saken er reist, med unntak når særlige grunner tilsier et senere tidspunkt. I sivile saker skal det som hovedregel ikke kunne føres bevis om politiets og påtalemyndighetens interne straffesaksforberedelse, men riksadvokaten kan samtykke eller retten tillate det på strenge vilkår; vitners personalia kan skjermes i barnevernssaker ved skjult adresse. Hvis et krav om sakskostnader klart overstiger det som synes nødvendig, skal retten informere parten om muligheten for å be retten fastsette advokatens godtgjøring.
Offisiell tittel: Endringer i tvisteloven mv. (rettsmekling, ankenektelse mv.)
Resultat
Vedtatt
For (101 mandater): Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, PF, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Mot (68 mandater): Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Vedtak
Stortinget har vedtatt endringer i tvisteloven, domstolloven, jordskiftelova og barnevernsloven. Formålet med endringene er å oppnå en mer effektiv rettspleie, mer aktiv saksstyring og en større grad av proporsjonalitet i prosessen, og slik bidra til lavere kostnader for partene og samfunnet og at tilgangen til domstolene ivaretas. Stortinget vedtok også å be regjeringen innen 1. juli 2023 sende på høring forslag til ytterligere endringer i tvisteloven for å ivareta at skjulte eller sperrede adresser ikke blir avslørt som følge av vitners plikt til å oppgi navn og personalia, og så snart som mulig komme tilbake til Stortinget på egnet måte.